Hopp til hovedinnhold
Prevensjonsprat

Prevensjon i ulike livssituasjoner

Prevensjon etter fødsel

Etter en fødsel endrer kroppen seg. Hormonene omstilles, menstruasjonen kan utebli en periode, og behovene dine kan være annerledes enn før graviditeten. Kanskje ønsker du å vente med en ny graviditet, eller lurer på hvilke prevensjonsmetoder du kan bruke mens du ammer. Her får du oversikt over alternativene, når de kan brukes og når de begynner å beskytte.

Når kan du bli gravid igjen?

Eggløsningen kan komme tilbake før den første menstruasjonen etter fødselen. Du kan derfor bli gravid uten å ha hatt en menstruasjonsblødning. Hvor raskt fertiliteten kommer tilbake, varierer. Hos personer som ikke ammer, kan eggløsningen komme tilbake i løpet av de første ukene. Amming utsetter ofte eggløsningen, men ikke hos alle.

Hvis du ønsker å unngå graviditet, kan det være aktuelt å begynne med prevensjon før menstruasjonen kommer tilbake. Det er forskjell på når en metode kan startes, og når den beskytter.

Å være uten menstruasjon er derfor ikke i seg selv et tegn på at prevensjon er unødvendig. Det kan også være vanskelig å vite om en tidlig blødning er menstruasjon eller del av tiden etter fødselen. Hvis du er usikker på graviditetsrisikoen ved samleie, er kondom et alternativ mens du finner ut hva du ønsker videre.

Beskytter amming mot graviditet?

Amming kan gi god beskyttelse i en begrenset periode gjennom laktasjonsamenorémetoden (LAM). Tre betingelser må være oppfylt samtidig: Barnet er under seks måneder, menstruasjonen har ikke kommet tilbake, og barnet fullammes eller nesten fullammes uten lange pauser. Som hovedregel skal det ikke gå mer enn fire timer mellom amminger på dagtid og seks timer om natten.

Når alle vilkårene er oppfylt, blir færre enn to av hundre gravide i løpet av de første seks månedene. Når ett vilkår ikke lenger er oppfylt, kan du ikke regne med samme beskyttelse. Pumping og andre ammemønstre kan gjøre det vanskeligere å vurdere vilkårene. Du kan bruke annen prevensjon selv om du fullammer.

LAM bygger på at hyppig amming hemmer hormonene som styrer eggløsning. Beskyttelsen er derfor knyttet til et bestemt ammemønster, ikke bare til at du produserer morsmelk. Hvis du ønsker en metode som ikke avhenger av hvor ofte barnet ammes, finnes både hormonelle og hormonfrie alternativer.

Kilder til denne delen:CDC: LAM

Kondom

Kondom er hormonfritt og kan brukes når du ønsker samleie igjen. Det påvirker ikke ammingen og beskytter også mot seksuelt overførbare infeksjoner, noe spiral og hormonell prevensjon ikke gjør.

Etter fødselen kan slimhinnene være tørre eller følsomme, særlig ved amming. Vann- eller silikonbasert glidemiddel kan gjøre samleie mer behagelig og brukes sammen med vanlige latekskondomer.

Gestagenpiller og minipiller

Disse tablettene inneholder gestagen, et hormon som ligner kroppens progesteron, men ikke østrogen. De kan vanligvis startes rett etter fødselen, også ved amming.

Forskjellige preparater har ulike regler for glemt tablett og tilleggsbeskyttelse. Ved oppstart senere enn 21 dager etter fødselen gjelder vanligvis to dager med tilleggsbeskyttelse for tradisjonelle minipiller og desogestrel, mens drospirenonpreparatet Slinda vanligvis krever sju dager. Blødningene kan bli mindre, uregelmessige eller utebli. Se alltid de konkrete oppstartsreglene for preparatet.

Tablettene må tas etter reglene for akkurat det preparatet du har fått. Tidsmarginen ved glemt tablett er ikke lik for alle produkter. Har du søvnmangel eller en uforutsigbar døgnrytme, kan dette være verdt å tenke på når du sammenligner tabletter med metoder som ikke krever daglig bruk.

Det er vanlig at blødningene blir annerledes etter oppstart. Uregelmessige blødninger betyr ikke automatisk at prevensjonen virker dårligere, men ved plagsomme eller uventede symptomer finnes det alternativer.

P-stav

P-stav er en liten stav under huden på overarmen som frigjør gestagen. Den kan vanligvis settes inn rett etter fødselen, også ved amming, og gir langvarig beskyttelse uten daglig bruk.

Ved innsetting innen de første 20 dagene etter fødselen er du beskyttet fra innsettingen. Ved senere oppstart trengs vanligvis sju dager med tilleggsbeskyttelse, men det finnes unntak knyttet til amming og annen beskyttelse. Uregelmessige, sjeldne eller langvarige blødninger er vanlige. Staven kan fjernes før maksimal brukstid; fertiliteten kommer vanligvis raskt tilbake.

Innsettingen gjøres av helsepersonell med lokalbedøvelse i overarmen. Metoden kan være praktisk hvis du ikke ønsker å tenke på prevensjon i hverdagen, men det er vanskelig å forutsi blødningsmønsteret på forhånd.

Hormonspiral

Hormonspiral frigjør gestagen i livmoren, gir langvarig beskyttelse og kan redusere menstruasjonsblødning og menstruasjonssmerter.

I norsk praksis settes spiral vanligvis inn tidligst seks uker etter fødselen og helst etter åtte. Sex og samfunn anbefaler tolv uker etter keisersnitt eller spesielt komplisert fødsel. Noen tjenester tilbyr spiral rett etter fødselen med særskilt kompetanse. Tidlig innsetting kan gi høyere risiko for utstøting. Ved amming og nylig fødsel er det også en liten, men forhøyet risiko for perforasjon, altså at spiralen lager hull i livmorveggen ved innsetting.

Ved hormonspiral er mengden hormon i blodet generelt lavere enn ved mange andre hormonelle metoder. Det betyr ikke at systemiske bivirkninger er umulige. Opplevelser varierer, og det er legitimt å ta opp uønskede endringer selv om de ikke er vanlige.

Hvis du ønsker spiral kort tid etter fødselen, er det nyttig å spørre om tjenesten tilbyr umiddelbar innsetting eller anbefaler en senere time, og hvorfor. Tidspunktet påvirker særlig risiko for utstøting og perforasjon.

Kobberspiral

Kobberspiral er hormonfri og virker ved å påvirke sædcellenes funksjon slik at befruktning blir vanskelig. Den beskytter umiddelbart etter korrekt innsetting.

Kobberspiral kan gi kraftigere menstruasjonsblødninger og mer smerter. Det kan være relevant hvis du tidligere har hatt jernmangel eller plagsomme blødninger. Tidspunktet for innsetting etter fødsel vurderes på samme måte som for hormonspiral.

Den kan være mindre gunstig for personer som allerede har kraftig menstruasjon eller smerter. Hvis dette er viktig for deg, kan du sammenligne effekten på blødninger med hormonspiral, som hos mange gir mindre blødning.

Kombinasjonspiller, p-ring og p-plaster

Disse metodene inneholder både østrogen og gestagen. Østrogenholdig prevensjon skal ikke brukes de første seks ukene etter fødselen på grunn av forhøyet blodpropprisiko. Etter seks uker kan den vurderes dersom det ikke finnes andre grunner til å unngå østrogen.

Ved økt blodpropprisiko etter fødsel anbefaler Sex og samfunn å vente til tolv uker. Dette kan være relevant ved blant annet enkelte fødselskomplikasjoner, røyking og BMI over 30. Tidligere blodpropp, migrene med aura og andre medisinske forhold kan gjøre østrogen uegnet også senere.

Ved amming er norske fagkilder ikke helt samstemte: Sex og samfunn åpner for vurdering etter seks uker når ammingen er godt etablert, mens Helsenorges pasientinformasjon er mer tilbakeholden. Valget må derfor ta hensyn til både amming og øvrige risikofaktorer.

Blodpropp er en alvorlig, men relativt sjelden komplikasjon. Risikoen er ikke lik for alle, og vurderingen påvirkes av både helsen din og hvor lenge det har gått siden fødselen. En metode med gestagen alene eller uten hormoner kan være et alternativ dersom østrogen ikke er egnet.

Helsenorges og eMetodeboks formuleringer om amming er ikke helt like. Derfor bør artikkelen gi deg kunnskap om forskjellen, samtidig som helsepersonell vurderer akkurat din situasjon.

P-sprøyte

P-sprøyte inneholder gestagen og gis med faste intervaller. Ved amming anbefaler Sex og samfunn å vente minst seks uker etter fødselen.

P-sprøyte kan påvirke bentettheten, og det kan ta flere måneder før eggløsningen kommer tilbake etter siste injeksjon. Det er særlig relevant ved ønske om ny graviditet i nær fremtid eller ved risiko for redusert benhelse.

Hvis du opplever bivirkninger, kan virkningen av en injeksjon ikke fjernes på samme måte som en p-stav eller spiral. Virkningen avtar gradvis. Det kan også være relevant hvis du planlegger en graviditet innen overskuelig tid.

Når begynner prevensjonen å beskytte?

At en metode kan startes, betyr ikke alltid at den beskytter fra første dag. Ved oppstart senere enn 21 dager etter fødsel er hovedreglene normalt to dager for desogestrel og tradisjonelle minipiller, sju dager for p-stav, hormonspiral, Slinda og de fleste kombinasjonspreparater, og ni dager for Qlaira. Unntak kan gjelde ved amming, eksisterende prevensjon eller oppstart knyttet til menstruasjon. Kobberspiral beskytter umiddelbart etter korrekt innsetting.

Spør derfor både når du kan starte metoden og hvilken dag den faktisk beskytter mot graviditet. Et konkret svar må bygge på preparat og situasjon.

Reglene varierer ved enkelte oppstartssituasjoner. For eksempel kan fullt oppfylte kriterier for amming som prevensjon påvirke behovet for tilleggsprevensjon. Bruk ikke tabeller med generelle oppstartstider som erstatning for preparatets egne råd når tidspunkt, amming eller tidligere samleie gjør situasjonen mer sammensatt.

Kan hormonell prevensjon påvirke ammingen?

Gestagenbaserte metoder regnes generelt som forenlige med amming. For østrogenholdige metoder har det vært bekymring for om østrogen kan redusere melkeproduksjonen. Nyere forskning har ikke vist en tydelig negativ effekt sammenlignet med gestagenbaserte metoder, men studiene har begrensninger.

Derfor er etableringen av ammingen og tiden etter fødsel relevante. Ved problemer med melkeproduksjonen kan helsestasjonen, jordmor eller ammeveileder bidra.

Blødninger, smerter og seksualitet

De første ukene er renselse, altså blødning og utflod fra livmoren, vanlig. Dette er ikke menstruasjon. Hormonell prevensjon kan også endre blødningsmønsteret. Tørrhet, smerter ved samleie og endret sexlyst kan skyldes blant annet amming, fødselsskader, søvn og kroppens omstilling, ikke nødvendigvis prevensjonen.

Det finnes ikke én bestemt dag der alle er klare for samleie. Helsenorge anbefaler å vente med vaginalt samleie til blødningene har stoppet, på grunn av infeksjonsfare. Dersom du likevel har samleie mens du blør eller de første seks ukene, anbefales kondom. Glidemiddel kan hjelpe ved tørrhet. Ved vedvarende smerter kan bekkenbunnsfysioterapeut, jordmor eller lege bidra.

Ved feber, illeluktende utflod, økende smerter eller svært kraftig blødning bør du kontakte helsetjenesten.

Etter fødsel kan både hormonforandringer og erfaringer fra fødselen påvirke lyst og komfort. Samleie skal ikke gjøre vondt som noe du bare må tåle. Ved vedvarende plager kan du få vurdert blant annet arr, slimhinner og bekkenbunn.

Hvis du ikke ønsker vaginalt samleie ennå, finnes det andre måter å være intim på. Prevensjonsvalg bør ta utgangspunkt i hva slags seksualitet og graviditetsrisiko som faktisk er relevant for deg.

Kilder til denne delen:Helsenorge: Sex etter fødsel

Hvis du ønsker flere barn

Etter avslutning av tabletter eller fjerning av spiral eller p-stav kommer fertiliteten vanligvis raskt tilbake. Etter p-sprøyte kan det ta lenger tid. Spiral og p-stav kan fjernes før maksimal brukstid dersom du ønsker graviditet.

Dette kan du ta med deg videre

Det finnes flere prevensjonsalternativer etter fødsel, også ved amming. De viktigste spørsmålene er hvilke metoder som er aktuelle, når de kan startes, når de beskytter, og om de kan påvirke blødninger, amming eller andre forhold som er viktige for deg.

Du trenger ikke ha bestemt deg før en konsultasjon. Formålet med veiledningen er at du skal forstå alternativene og kunne ta et informert valg.

Utforsk videre

Du kan sammenligne metoder og utforske spørsmålene dine i veilederen. Denne siden gir generell kunnskap, ikke en individuell medisinsk vurdering.

Faglige kilder

Norske anbefalinger er utgangspunktet. Internasjonale retningslinjer supplerer der det er relevant. Råd kan endre seg, og individuelle forhold kan påvirke anbefalingene.