Prevensjon etter 40 år

Slik kan hormonene endre seg

I perimenopausen kan østrogen svinge mye fra syklus til syklus. Når eggløsningene blir mer uregelmessige, produseres progesteron sjeldnere. Etter menopausen ligger nivåene av begge hormonene vanligvis lavere.

Trenger jeg fortsatt prevensjon?

Fertiliteten synker med alderen, men graviditet er fremdeles mulig så lenge du kan ha eggløsning. Uregelmessig menstruasjon betyr ikke nødvendigvis at du ikke kan bli gravid.

Helsenorge oppgir som generelle råd prevensjon i to år etter siste menstruasjon dersom menopausen inntraff før 50 år, og ett år dersom den inntraff etter 50 år. Hvis det er usikkert om du har passert menopausen, er det generelle rådet å bruke prevensjon til 55 år. Hormonell prevensjon kan endre blødningene og gjøre det vanskelig å avgjøre når siste naturlige menstruasjon fant sted. Få individuell veiledning om når du kan avslutte.

Hvilke metoder kan være aktuelle?

Alder alene betyr ikke at du må velge én bestemt prevensjonsmetode. Kobberspiral og kondom er hormonfrie alternativer. Hormonspiral, p-stav og østrogenfrie piller inneholder gestagen. Kombinasjonspiller, p-ring og p-plaster inneholder både østrogen og gestagen.

Langtidsvirkende metoder som hormonspiral og p-stav gir høy beskyttelse uten daglig bruk. Hormonspiral kan også redusere kraftige blødninger, mens kobberspiral hos noen kan øke blødninger og menstruasjonssmerter. Valget avhenger av helse, blødningsplager, preferanser og behov.

Blodpropp og andre risikofaktorer

Prevensjonsmidler som inneholder østrogen, kan øke risikoen for blodpropp. Risikoen er fortsatt lav for mange, men den påvirkes blant annet av alder, røyking, høyt blodtrykk, migrene med aura, tidligere blodpropp, familiehistorie og andre sykdommer. Disse forholdene bør avklares før oppstart.

eMetodebok oppgir omtrent 2 tilfeller av venøs blodpropp per 10 000 personer årlig uten kombinasjonspreparater, mot omtrent 5–12 per 10 000 blant brukere, avhengig av preparat. Tallene er befolkningsanslag og sier ikke hvor stor din personlige risiko er. Risikoen er størst de første månedene etter oppstart og øker også ved oppstart etter en pause på mer enn fire uker.

Ifølge eMetodebok bør personer over 35 år som røyker, ikke bruke kombinasjonspreparater. Ved oppstart etter 40 år anbefaler eMetodebok blodtrykkskontroll etter seks måneder og deretter årlig hvis metoden brukes videre. Gestagenmetoder og hormonfrie alternativer har andre risikoprofiler.

Sexlyst og vekt: Hva vet vi?

Noen opplever endret sexlyst, tørrhet i skjeden eller endringer i humør ved hormonell prevensjon. Slike erfaringer skal tas på alvor. Forskningen har ikke vist en entydig årsakssammenheng mellom kombinasjonspreparater og nedsatt sexlyst hos alle. Sexlyst påvirkes også av søvn, stress, relasjon, helse og livsfase.

Vektendring er en vanlig bekymring. Enkelte kan oppleve væskeretensjon ved oppstart av østrogenholdig prevensjon, men det betyr ikke at alle får varig vektøkning. Funn kan ikke overføres ukritisk mellom ulike metoder. Hvis plager oppstår, er det nyttig å notere når de startet og diskutere mulige forklaringer og alternativer med helsepersonell.

Hva om jeg har lavt stoffskifte?

Lavt stoffskifte er ikke i seg selv en automatisk grunn til å utelukke hormonell prevensjon. Men hvis du bruker levotyroksin, kan oppstart eller avslutning av østrogenholdig prevensjon påvirke behovet for stoffskiftemedisin.

Fortell den som skriver ut prevensjon om legemidlene du bruker. Sykehusapotekene anbefaler kontroll av dosen av stoffskiftemedisiner etter omtrent seks til åtte uker ved oppstart av legemidler som kan påvirke virkningen. Doseendringer skal avtales med legen.

P-piller eller hormonbehandling i overgangsalderen?

I perimenopausen kan menstruasjonen bli uregelmessig, og noen får hetetokter, nattesvette eller søvnproblemer. Samtidig er graviditet fortsatt mulig. Derfor kan det være aktuelt å vurdere både prevensjon og behandling av overgangsplager.

Kombinasjonspiller inneholder østrogen og gestagen. De hindrer vanligvis eggløsning, beskytter mot graviditet og kan hos noen gi mer regelmessige blødninger og lindre enkelte overgangsplager. De passer imidlertid ikke for alle, blant annet ved migrene med aura eller økt risiko for blodpropp.

Hormonbehandling mot overgangsplager kan lindre blant annet hetetokter og nattesvette. Østrogen kan gis som plaster, gel, spray eller tabletter. Har du livmor, trenger du som hovedregel også progesteron eller gestagen for å beskytte livmorslimhinnen. Slik hormonbehandling er ikke prevensjon.

Kan hormonspiral og østrogenbehandling brukes sammen?

Ja. For noen kan hormonspiral beskytte mot graviditet og redusere kraftige blødninger, samtidig som østrogenbehandling lindrer overgangsplager. Enkelte hormonspiraler kan også beskytte livmorslimhinnen ved østrogenbehandling.

Ikke alle hormonspiraler har samme godkjente bruksområde. Hvor lenge en spiral beskytter livmorslimhinnen ved østrogenbehandling, kan være kortere enn tiden den virker som prevensjon. Behandlingen må derfor vurderes ut fra spiraltype og når den ble satt inn.

Hva betyr bioidentiske hormoner?

Bioidentisk betyr at et hormon har samme kjemiske struktur som et hormon kroppen lager selv. Østradiol og mikronisert progesteron finnes i godkjente legemidler. Men bioidentisk betyr ikke automatisk tryggere eller mer effektivt.

Godkjente legemidler har dokumenterte krav til kvalitet og dosering. Individuelt blandede hormonpreparater kan ha svakere dokumentasjon for effekt og sikkerhet. Det viktigste er at behandlingen er godt undersøkt og egnet for deg.

Hva kan jeg ta med til en konsultasjon?

Hvis du vurderer å snakke med lege, kan det være nyttig å tenke gjennom hva du ønsker å oppnå med prevensjonen, hvilke metoder du tidligere har brukt, eventuelle bivirkninger, blødningsmønster og om du har symptomer som kan passe med perimenopause. Det kan også være relevant å opplyse om røyking, blodtrykk, migrene og eventuell aura, personlig eller familiær blodpropp, sykdommer og medisiner.

Du kan bruke disse opplysningene som utgangspunkt for samtalen. Målet er å finne en løsning som er medisinsk egnet og passer deg. Du kan også sammenligne metodene og lese individuelle erfaringer på Prevensjonsprat som et supplement til fagkunnskapen.